Om barnehavenÅrsplan

Årsplan

Print

1: Kort presentasjon

ÅRSPLAN 2017/2018
Denne planen har personalet i Sletta barnehave utarbeidet i fellesskap. Når det i planen brukes ”jeg” kan det bety enten Stein Tore, Synnøve, Jenny, Kasia eller Therese.
Samarbeidsutvalget skal fastsette årsplanen før den settes inn på hjemmesiden og sendes ut på høring til alle foreldrene.

2: Barnehaven

Sletta barnehave har 1 avdeling og ligger i Evenstuveien 19 på Nesodden. Barna har en ca. 2 mål stor idyllisk naturtomt med skog, fjellknauser og gressplen til disposisjon. Barnehaven har til sammen 18 fulltidsplasser for barn i alderen 1,5 - 6 år. Inne arealet er ca 80,5m2 fordelt på spise-, tegne- og puslerom, et lekerom, dukkerom, madrassrom, gang og personal/leserom.
Barnehaven disponerer to 7-seters biler med 4 hjulstrekk til henting og levering av barn fra og til hjemmet. Bilene brukes også flittig til turer. Bilturene er en sosial og populær del av barnehavehverdagen. Når barnet setter seg i bilen og vinker farvel til mor eller far, er det barnet som reiser fra foreldrene og ikke foreldrene som forlater barnet. En god start på dagen for et lite barn, men et viktig psykologisk poeng. Vi har kjørt barnehavebuss/bil siden 1992 og det er sjelden at barn ikke vil inn i bilen om morgenen. Tvert imot, de gleder seg ofte til turen, skravler og synger, mens alle sitter i setene/selene sine, for det er viktig! Og tenk hvilken miljøgevinst; å frakte 6 barn til og fra barnehaven sparer jo 6 biler på veien tur-retur.
Barnehagens mål og satsinger
Sletta barnehave vil dette året ha et spesielt fokus på språkutvikling hos barna. Det har vi valgt fordi vi har flere barn med sen språkutvikling. I hver måned jobber vi med forskjellige små temæn med både store og små barn.

3: Grenser

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunleggende kunnskaper og ferdigheter. (Kunskapsdepartementet)
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven § 1 Formål, 2. og 3. ledd).
Barn er født grenseløse med masse kreativitet og fantasi. Barn er født tilpasningsdyktige. På godt og vondt. De er kompetente helt fra starten av til å dra lærdom av enhver opplevelse.
For at barn skal lære om grenser må vi som voksne være tydlige på våre egne grenser. F.eks her i barnehaven finnes noen steder uten gjerder. Hvordan skal barnet da vite hvor grensen for ferdsel går? Jo, vi må peke på stedet; her går grensen idag. Imorgen går kanskje grensen et helt annet sted. Det er min grense som gjelder og det er jeg som til enhver tid har ansvaret. Når løvet faller av trærne om høsten er det lov å gå lenger inn i skogen enn om sommeren. Men det er ikke lov til å f.eks. slå noen med pinner. Slik lærer barnet at noen grenser er faste mens andre grenser kan endre seg med f.eks årstiden. Viktig lærdom til siden i livet.
For at barn skal få en balansert selvfølelse og selvtillit er det viktig at vi oppmuntrer barnet på en slik måte at vi ikke pådytter våre egne forventninger "til det å greie ting". For lite selvfølelse kan gi skam over seg selv og for mye selvfølelse kan gi selvgodhet. For lite selvtilit kan gi feighet og for mye selvtillit kan gi overmot eller dumdristighet. Hvis man roser barnet som har greid noe, eller skjenner på barnet når det ikke greier noe, hva er det man gjør da? Man vurderer barnet etter sin egen verdinorm på flinkhet eller dumhet! Tenk etter; hvor lang tid tar det for en voksen å lære å kjøre bil? Tenk også om kjørelæreren roste deg og beskrev hvor flink du var til å kjøre bil... og tenk deg så at du kolliderte dagen etter at du fikk sertifikatet... Hvordan du da føler deg avhenger av hvilken selvfølelse du har. Dersom man hele tiden bare har forsøkt å leve opp til andres forventninger, vil du antagelig end opp med skyldfølelse og skam over ikke å være bra nok. Men dersom du har et balansert forhold til å greie ting på egne forutsetninger og evner, vil du antagelig reise deg ganske raskt og forsøke på nytt.
Barn skal lære ferdigheter og de skal lære hva ferdighetene heter. De skal lære om hva følelsene de opplever heter og det de skal lære hvordan vi voksne opptrer i forskjellige situasjoner. Når barn i samvær med andre barn og voksne får bekreftet sine ferdigheter med forklarende ord, i steden for ris eller ros, tror vi at dette styrker barns evne til å greie både medgang og motgang senere i livet. Det er derfor viktig at vi, personalet i barnehaven, er bevisst på hva vi sier og gjør i de daglige situasjonene.
Når barn i samvær med andre barn og voksne får bekreftet sine ferdigheter med forklarende ord, istedenfor ris eller ros, tror vi at dette styrker barns evne til å greie både medgang og motgang senere i livet. Det er derfor viktig at vi, personalet i barnehaven, er bevisst på hva vi sier og gjør i de daglige "her og nå" situasjonene.
I Sletta barnehave er det mulighet til å leke, lime, hekle, snakke, veve, pusle, tegne, male, lese, bygge og rive ned og ødelegge. Noen ganger er det lov å ødelegge mens andre ganger er det nødvendig å si ifra at man ikke har lov til å ødelegge.

4: Lek

Det er i leken barnet får trening i å beherske alle de ferdigheter som er nødvendig for å kunne leve i et komplisert samfunn. Barn er født kreative og fantastiske og barnehagen er det stedet hvor mange av barnas evner kan få utfolde seg. I Sletta barnehave legger vi stor vekt på den frivillige leken som barnet selv velger å delta i. Faste rutiner er samlingsstund, ryddetid, mat, søvn og f.eks do-trening. Ellers planlegges året etter de store begivenhetene; fødselsdager, årstidsfester, besøk, turer osv. (se halvårsplaner).
Fra "Rammeplanen til Veksthuset barnehage, NRK" har jeg sakset følgende:
"Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Et tegn i tiden er den økende bekymring fra mange hold over de voksnes stadig større organisering og detaljstyring av barnas liv. Det blir lett oversett at barn kan mye selv. De blir passivisert og uselvstendige og dette er alvorlig, siden jo barna skal forberedes til et samfunn som nettopp krever stor grad av selvstendighet fra det voksne mennesket."
I iveren etter å detaljstyre barnas liv og levned, blir det lett oversett at barn er født med en meget viktig egenskap: det har en usedvanlig evne til å tilpasse seg! Barnets egen fantasi og kreativitet blir ofte skadelidende når voksne planlegger et tett program for dagen. Det fantastiske hos barnet blir undertrykt og glemt. Barnet må tilpasse seg vår mening om hva god og fornuftig lek skal inneholde. Sletta barnehave søker å gi barna tid og rom for å leke, på egne premisser... for vi tror det er gjennom leken at barna lærer om seg selv. Ved å gi trygghet og omsorg stimuleres deres emosjonelle og fysiske utvikling. Vi tror også at barn har et stort behov for nærkontakt med natur og friluftsaktiviteter, men vi tror også at barn har behov for å oppholde seg innendørs, i egnede lokaler; stille rom og støyende lekerom. Sletta barnehave har et allsidig leke- og aktivitetstilbud både ute og inne. Barna får i stor utstrekning selv bestemme tempo og innhold i leken, uten at vi voksne styrer og steller og blander oss inn i alt de foretar seg.
Danning gjennom omsorg, lek og læring
Barnehagen skal i sammarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd).
Omsorg
Omsorg for barnet vil først og fremst være synlig i hvordan de voksne møter barnet som likeverdig og med respekt for barnets opplevelser, erfaringer og innsikt.
God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg handler også om på hvilken måte den voksne veileder barnet der det er nødvendig. Barn som erfarer god omsorg vil ha gode forutsetninger for å gi omsorg til andre.
Lek
Leken er en eventyrlig og en viktig del av barnas liv. Gjennom leken frigjør barnet egne krefter, evner og anlegg. Leken kjennetegnes med at den er frivillig og indremotivert. Fantasien får fritt spillerom og barnet kan skape en virksomhet og en verden etter sitt eget hode. I leken foregår også viktige læringsprosesser.
- Leken fremmer utvikling på det intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle området. Den gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. Leken er en viktig del av barnekulturen og her overføres barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn.
- Personalet må gå foran som rollemodeller og hjelpe barna til å fremme lek på tvers av alder, etnisk bakgrunn og tradisjonelle kjønnsrollemønstre. I noen situasjoner kan det være nødvendig at voksne veileder barna slik at leken blir inkluderende, morsom og utviklende for alle i barnegruppen.
- Leken skal respekteres for sin egenverdi. Voksne i barnehagen må vise gjennom handling at de tar barns lek på alvor. Det kan gjøres på flere måter. Vi legger til rette for leken ved å gi den tid og rom, ved å skjerme den, ved å tilføre lekerekvisita, og ved å gi trygge lekerammer ved tilstedeværelse eller aktiv deltakelse. Når voksne deltar i leken skal det være på barnas premisser. Lek kan også ses som arbeidsmetode og virkemiddel i barnehagen. Det fordrer voksne som har kunnskap om og erfaring med hvordan man kan legge til rette for lekpregede aktiviteter når man f.eks skal jobbe med temaarbeid, eller hvordan man kan støtte og videreutvikle den allerede eksisterende leken. For ørig mener vi også at barna skal få leke mest mulig selv og ikke bli styrt eller avbrutt av de voksne hvis ikke det er meget gode grunner til det.

5: Læring

Peronalet er tilstede. Vi oppmuntrer, trøster, setter grenser, skifter bleier osv. Vi lærer barna både fin - og grovmotoriske ferdigheter; kle på seg, knyte skolisser, rydde opp, forme, pusle, sykle osv. Vi lærer barnet om vår egen holdning til god og dårlig adferd, uten å straffe det. F.eks kan det godt hende at lille Mads er mett når han begynner å kaste maten på gulvet. Dersom jeg skjenner og sier at "fy så stygg du er som kaster maten på gulvet" straffer jeg ham. Jeg kan isteden velge å si "jeg ser at du kaster maten på gulvet, er det lov?" og barnet vil etter hvert få en forståelse av sin egen adferd. Eller når Anne får et hysterisk skrikeanfall når hun skal sove. Jeg kan skjenne og si "nå har du skreket hver dag den siste uken enda du godt vet at jeg ikke kan fordra bråket ditt, nå bærer jeg deg ut" og jeg fornedrer barnet. Eller jeg kan si "jeg hører at du skriker men nå vil jeg at du skal sove litt, vil du at jeg skal sitte litt hos deg?" Anne kan fortsatt skrike og forstyrre sovestunden. Kanskje må jeg gi litt ekstra tid til henne akkurat i dag. Kanskje får hun lov til å leke litt før sengetid, eller kanskje Anne har opplevd noe vondt i den siste tiden og trenger trøst. Hva vet jeg og hvordan skal jeg finne ut av det om jeg bare dytter henne i seng med kommando. Anne lærer i hvert fall at noen bryr seg om henne, uansett hvordan hun oppfører seg.
Barna våre skal forberedes til å leve i et samfunn som krever mye av oss. Vi skal bli selvstendige mennesker samtidig som vi er sosialt avhengige av hverandre. Dette er bare mulig dersom vi gir barna trygge rammer slik at de kan få utviklet sine evner. Å utvikle trygghet i kropp og sinn tar tid. Gjennom dagen oppstår mange forskjellige situasjoner og vi som arbeider i barnehaven må ta oss den tid situasjonen krever. Barna fortjener at vi voksne er bevisste på hvordan vi opptrer og hva vi faktisk gjør i situasjonen. Når barna oppdager at det er samsvar mellom det jeg sier og det jeg gjør, så kan barnet få en mulighet til å forstå meg - og det i seg selv skaper trygghet. I gode stunder kan jeg jeg faktisk oppleve at idag har dette barnet lært meg noe. Og tenk hvilken glede om jeg gir en slik tilbakemelding!
Barns læring og utvikling skjer gjennom alt det de foretar seg, det de opplever og hvordan vi voksne rundt dem møter deres handlinger. Personalets bevissthet om betydningen av sin rolle er avgjørende for resultatet av vårt arbeid i barnehagen. Vi har fokus på voksenrollen og ønsker at det skal være synlig at voksne som arbeider i Sletta barnehave er bevisste på sin rolle som forbilde. I voksen -barnrelasjonen er det den voksne som har ansvaret for hvordan samspillet og samværet utvikler seg.
Troen på at man mestrer ting i hverdagen gir barna god selvfølelse og skaper trygghet. Derfor er positive mestringsopplevelser i hverdagen viktig for barna våre. I Sletta barnehave går de voksne på aktiv jakt etter hendelser som vi løfter frem ved å gi positiv oppmerksomhet. Vi tror på, og har erfart at det du gir mest oppmerksomhet får du mest av!
Barn er ivrige til å utforske i leken og i tilrettlagte aktiviteter. Gjennom uka har vi flere tilrettelagte aktiviteter som for eksempel daglige samlingsstunder, turer en eller flere ganger i uka. Barnet lærer i samspill med omgivelsene; andre barn eller voksne. I samspillene stimuleres og utvikles språk og kommunikasjon.
I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danninger en livslang prosess som bland annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette (Kunskapsdepartementet).
I Sletta barnehave legger vi vekt på likestilling og sammarbeid samt åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, solidaritet og natur. I samlingstunder holder vi oss til måndestemaer som kan omhandle alt. Hjelpemidler vi bruker er bøker, sanger, keyboard og trommer og andre visuelle muligheter som Youtube og relevante nettsider, eksempler:
· kultur, religion og land
o sanger fra forskjellige land
§ Norge
§ Tyskland
§ Frankrike
§ England
§ Afrika
§ Indianer musikk
o bøker om forskjellige land, kulturer og religioner som vi enten har eller låner fra bibliotek. Noe er greit å vise gjennom Youtube for eksempel forskjellig bruk og rytme av trommer osv.
· mat, helse og kropp
o bøker
o plakater
o sanger
· årstider
o bøker
o sanger
o bilder.
For å forberede 5 åringene til skolestart har vi 5 års-klubb hvor læring i regning og skriving tar plass samt konstruktive spill som tall-lotto blir tatt i bruk. I mange år har vi hatt samarbeid med Fjordvangen barnehage. Dessuten har barna møter og besøksdager på enten Berger skole eller Tangen skole. Ved overgangen fra barnehage til skole vil barna oppleve at det stilles nye krav til dem i rollen som elever. I Sletta barnehave øver vi på turtakning og å rekke opp hånden for å få ordet. I samarbeid med hjemmet jobber vi i Sletta barnehave med å ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme barnas læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Vi legger til rette for aktiviteter i små grupper, vi lærer og leker på ulike arenaer, med planlagte aktiviteter, opplevelser og erfaringer. Vi jobber med å utvikle selvstendighet hos barna og troen på seg selv og egne ferdigheter. Vi lærer i samspill og samhandling med andre. Dette øver vi på for at barna skal få en myk og behagelig overgang til skole.
Det blir lagt vekt på frilek både ute og inne med lite innblanding fra voksne (innblanding fra voksne skjer hvis barna spør om vi kan være med på lek eller hvis en konflikt oppstår hvor barna ikke klarer å finne en løsning og kommer til de voksne for hjelp). Til tider har vi planlagte aktiviteter som barna kan velge å være med på.
Det er viktig med venner og vennskap. Vi i Sletta barnehave prøver å legge til rette for at vennskap skal blomstre. Gjennom vennskap utvikles nestekjærlighet, omsorg, medfølelse samt kreativitet og fantasi gjennom rollelek og andre spennende og gøyale leker.
Det er viktig at alle barna får den omsorgen de trenger, vi i Sletta barnehave legger stor vekt på at alle av barnas behov for omsorg blir møtt.

6: Dagsrytme

Dagsrytmen i seg selv gjør at dagen selvfølgelig blir voksenstyrt i noen grad. Dette er ikke til å unngå og slik skal det være. Faste rutiner skaper trygghet hos barna; de vet hva som skal skje og får en følelse av å være med på å bestemme.
Rytmen er slik:
· Barna blir hentet av oss med barnehavebilen
· Vi ankommer barnehaven
· Frokost
· Frilek
· Ryddetid
· Samlingsstund
· Sove- og hvilestund
· Lunsj
· Påkledning
· Utelek
· Grønnsak/fruktmåltid
· Hjemreise

7: Barnehavebilene

Bilturen er en sosial og populær del av barnehavehverdagen. Når barnet setter seg i bilen og vinker farvel til mor eller far, er det barnet som reiser og ikke far eller mor som forlater barnet. En god start på dagen er et lite, men viktig psykologisk poeng. Vi har kjørt barnehavebuss/bil siden 1992 og det er sjelden at barn ikke vil inn i bilen om morgenen. Tvert imot, de gleder seg ofte til turen, skravler og synger, men alle sitter i setene/selene sine, for det er viktig! Og tenk hvilken miljøgevinst; å frakte 6 barn til og fra barnehaven sparer jo 6 biler på veien tur-retur.

8: Barna ankommer barnehaven

Vi ønsker at hvert enkelt barn skal føle seg velkommen når det ankommer barnehaven. Barn er født selvopptatte. Dette er en viktig egenskap for å overleve. Alle barn tenker først og fremst på seg selv. Sosiale ferdigheter er noe som må læres. Og alt som skal læres tar som kjent tid.
Ved å hilse direkte på barnet ved ankomst, gjerne slå av en liten prat, eller si noe pent om klær, om vær og vind, eller om hvordan bilturen har vært osv, skaper vi kontakt. Barnet lærer at det betyr noe. At det er en spesiell begivenhet at han eller hun kommer til barnehaven akkurat i dag.

9: Frokost

Frokost er første samlingspunkt på dagen. Vi tenner gjerne et lys i mørketiden og synger en sang eller to for å skape en god stemning ved bordet. Det er alltid minst én voksen tilstede som kan holde øye med barna, hjelpe til med spisingen, eller rett og slett prate med barna gjennom måltidet.

10: Frilek innendørs

Barna kan selv bestemme i hvilket rom de vil være i og hva de vil leke eller foreta seg. Vi voksne fordeler oss slik at vi kan ha kontakt med alle barna. Vår oppgave blir nå å observere, å hjelpe til, å leke med i leken, eller rett og slett å sette grenser. I denne tiden får vi anledning til å snakke, lime, leke, hekle, veve, pusle, tegne, male, lese, bygge og ikke minst ødelegge. Som foreldre flest forlengst har funnet ut; barn elsker å ødelegge, ikke bare hva det selv har bygget eller laget, men også hva andre har strevd med å sette sammen. Noen ganger er det akseptert av begge parter, mens andre ganger er det nødvendig å gjøre "ødeleggeren" klar over at han har gjort noe som ikke var akseptert.
Fordi vi ikke har noe spesielt program for dagene flest, har vi så mye mer tid til nettopp slike sysler som å se eller gi omsorg eller sette grenser til hvert enkelt barn.

11: Ryddetid

Det at vi ustanselig må rydde for ikke å drukne i rot er et stort mysterium for barn. Det er jo så gøy å leke med tingene og noe av det som er gøy for barn er nettopp det som for oss voksne fremstår som rot. Så hvorfor rydde? Dette er noe barn må lære. Og igjen, det som skal læres tar tid. Men ryddingen må gjøres nå, med én gang, den kan jo ikke utsettes til barnet har lært seg ryddingens hemmeligheter. Så hva gjør vi med det? Den vanlige fremgangsmåten er å appellere til barns ansvar. Dersom jeg sier at "hør her Jonatan, hvordan tror du det skulle se ut her om du ikke rydder etter deg?" Så ville Jonatan kanskje bare trekke på skuldrene å si at "vet ikke" og leke videre, ansvar er noe som må læres. En annen fremgangsmåte er å appellere til fellesskapsfølelsen: "Jonatan, nå hører du her, nå har jeg fortalt deg tusen ganger at du må rydde og ikke bare overlate til oss andre å rydde opp i rotet ditt." Fellesskapsfølelse er også noe som skal læres. Men barnet lærer lite om både ansvar og fellesskapsfølelse ved å bli fornedret. For det er fornedrende for et barn å få skjenn for noe det enda ikke forstår eller har lært.
Men det er mange måter å lære barn til å rydde på. Jeg kan være forbilde; jeg kan vise barna at jeg rydder jeg også, selv om det ikke var meg som lekte med tingene. Jeg kan gjøre ryddingen til en slags lek. Jeg kan "synge lekene tilbake" til lekekassene. Jeg kan organisere konkurranser i lekerydding, med tidtaking og rundetider osv. Og jeg kan være overbærende med Jonatan akkurat idag. Det kommer dager etter dette... Rom ble ikke bygget på én dag.

12: Samlingsstund

Samlingsstunden er et viktig lite intermesso i det daglige. Den skal være en hyggestund i fred og ro for både voksne og barn. Vi tror at den styrker fellesskapsfølelsen ved at barna lærer å sitte i ro sammen og at de opplever noe samtidig.
I samlingsstunden oppfordres personalet til å bidra med det de liker best, f.eks dans, sang, musikk, drama, eventyr, lage noe, bare sitte å lytte til stillheten osv. Det er i denne stunden viktig å være vár på hva barna selv er opptatt av, akkurat nå i dette øyeblikk, og bruke noe av det i nettopp denne samlingsstunden. Barn blir henrykte når vi voksne tar deres forslag alvorlig på denne måten.

13: Sove- og hvilestund

Når de minste barna skal sove er det ekstra trygt at en voksen legger seg ned sammen med dem. Alle barn kan trenge et avbrekk i løpet av en lang og hektisk dag og det kan jo gjelde noen voksne også. De større barna, som har sluttet å sove midt på dagen, har også hvilestund. Dette gjør vi for at de skal få et lite avbrekk i en lang og anstrengende dag. For disse barna spiller vi noen eventyrkassetter, litt rolig musikk, leser eventyr, eller forteller historier. På den måten får de anledning til å lage seg sine egne bilder og får stimulert fantasien.

14: Måltider

Barna spiser sine medbrakte matpakker til frokost 3 dager i uken. 2 dager får de musli til frokost og spiser så matpakke til lunsj. 3 dager i uken spiser barna forskjellige måltider med som regel varm, sunn mat som grønnsaker og fisk. Barna hjelper gjerne til med maten. Til barnas fødsesdager lager vi grove vafler, scones, spesielle frukter eller poppkorn. Etter at barna har vært ute får de et frukt/grønnsakmåltid før de blir kjørt hjem.

15: Påkledning

Barnehavelokalene gir oss gode muligheter til å la barna øve seg i påkledningen. Dette kan ta sin tid, men gevinsten er stor når vi kan oppleve gleden hos barnet når det har klart å få på seg skoene, eller buksen, eller genseren, helt alene. "Seee på meg ´a", sier lille Trine "Jeg har tatt på meg begge skoene jeg... helt alene altså..." Og da kan det jo hende at skoene sitter på feil ben, men hva gjør vel det? Vi har bare ikke hjerte til å rette på slike bagateller. Ikke med en gang i hvert fall... vi kan gjøre det siden, når barnet er opptatt av andre ting.
Det å gi barna tid til sin egen påkledning gir gode muligheter til å utvikle deres selvfølelse og selvtillit. Men våre forventninger til barns prestasjoner må alltid stå i forhold til alder og utviklingstrinn. Det viktigste for oss er å trene barnet til å bli seg bevisst at det faktisk kan klare noe som det tidligere ikke kunne. Og gi barnet tid til denne oppgaven. Det er selve ansporingen til det å greie noe på egen hånd vi er opptatt av. Så får vi heller leve med at en og annen far eller mor blir frustrert over at barnet absolutt skal kle på seg selv, helt alene, slik at mor eller far får litt dårlig tid en morgen. Gevinsten på sikt er uansett stor.
En fin måte å trene fellesskap på er å la de eldre barna hjelpe de yngre med påkledningen. Dette skaper bånd mellom barna og gir de eldre barna selvtillit når de ser at de faktisk mestrer oppgaven. Tenk hvilken glede og kanskje prestige for det yngre barnet å få hjelp av et eldre barn som de ser opp til. Vår oppgave som voksne blir å påse at hvert enkelt barn faktisk får den tiden de trenger, men innen rimelig tid selvfølgelig, slik at de kommer seg ut.

16: Utelek

Nedenfor følger et sitat fra Norsk førskolelærerblad:
"Naturen som lekemiljø klarer å stimulere kroppen optimalt. Barnehagebarn som bruker utetiden i skogen, har klart bedre motorikk, balanse og retningssans enn barn som leker i ´vanlige´ uteområder. God lek ikke bare utvikler, men krever god kroppsfølelse."
Samspillet mellom oss voksne og barn ute i naturen er utfordrende. Det er alltid spennende å utforske det som finnes utendørs: Pinner, steiner, kongler, fjellskrenter å klatre i, bakker å ake i, trær å gjemme seg bak, jorder å gå tur på, skog å utforske osv. I Sletta barnehave er det lov å bruke alt dette. Til stor forundring hos enkelte barn. "Er det lov til å bruke pinner her ´a???", spør lille Rolf. Jeg har nettopp stoppet ham i å fekte med pinnen mot noen, men jeg tar ikke pinnen ifra ham, jeg sier bare at her i barnehaven er det ikke lov til å slå noen. Det å få lov til å ha en pinne i hånden er en tillitserklæring mellom meg som voksen og barnet. Men jeg vet at barnet må lære at det ikke er lov til å slå noen.
Barn aner ingenting om konsekvensene av det å slå noen. Så det er alltid mitt ansvar å påse at barna overholder mine grenser for god oppførsel. Og jeg har mange eksempler på at gevinsten er stor ved å gi barna denne tilliten. "Du skjønner det" sier lille Mads til Mette som svinger en stor stein for å kaste den, "her i barnehave er det strengt forbudt å kaste steiner, bare så du vet det altså" I barnehaven finnes millioner av pinner, steiner og alle slags "farlige" ting som kan brukes. Å forby barna å bruke alt dette ville være fånyttes.
I denne barnehaven er det noen steder ikke gjerde altså ikke fysisk grense for hvor barna kan oppholde seg. Jeg kan si til barna at de ikke for lov til å gå lenger enn så eller slik, men det er alltid mitt ansvar å påse at barna faktisk ikke går lenger enn dit jeg har sagt. Om nødvendig løper jeg etter og henter barnet eller barna tilbake til angitt lovlig sted. Etter en tid lærer barna seg til at det er mine grenser som gjelder og at det ikke nytter å bryte dem (selv om det er naturlig for barn å prøve seg).

17: Foreldresamarbeid

Kommunikasjon mellom barnehave og foreldre kan foregå på mange forskjellige måter: Barnehaven har en hjemmeside hvor foreldrene kan hente ut bilder,sanger,beskjeder,adresser,halvårsplan og årsplan Vi kommuniserer også mye med foreldrene på mail
- Brev eller lapper som legges i matboksen
- Alle foreldre kan ringe barnehaven mellom kl 11 og kl 12:30 for å snakke om ting de har på hjertet
- Vi oppfordrer til foreldersamtaler, som må avtales med styrer på forhånd
- Vi ønsker at foreldre, besteforeldre, familie og venner besøker barnehaven
- Foreldre blir invitert til minst 2 møter og 4 fester i løpet av året
- På foreldermøtet i august og februar presenterer vi forslag til halvårsplanen og diskuterer denne
_Vi har også møter med foreldrerådsrepresentanten ved behov
Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelse utveksles (Kunskapsdepartementet).
Vi ønsker åpen kontakt med foreldrene der begge parter er trygge på hverandre, slik at vi kan ta opp ting underveis. I vårt arbeid for å få til dette, legger vi vekt på regelmessig kontakt.
I Sletta barnehave har vi regelmessig kontakt med foreldre ved bruk av forskjellige fora, eksempler på dette er
· Foreldresamtaler
o avtales mellom forelder og styrer så ofte det er ønsket av forelder, eller er nødvendig fra styrer sin side.
· Ukesraporter
o blir skrevet hver fredag av styrer eller pedagogisk leder, denne inneholder ukens aktiviteter, måltider, beskjeder og andre ting hvis det trengs.
· Foreldremøter
o det blir holdt minst 2 foreldremøter i året. På første foreldremøte hver høst går vi gjennom årsplanen i detalj, og foreldrene kommer med innspill, forslag og kommentarer
· Tilgjengelighet på mail og telefon
o mail blir sjekket daglig
o telefonen er alltid på (foreldre har også tilgang til ansattes private nummer).
· Hjemmeside
o tilgang til årsplan
o halvårsplan
o bilder
o kontaktinformasjon
o sanger vi synger.
· Årlige fester og arrangementer
o lanternefest
o julespill
o dugnad
o sommerfest
· Notater i form av lapper som sendes med barna
o korte beskjeder til foreldre angående
§ bleier
§ mangel på klær
§ matpakker.
For å ivareta mulighetene for et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene er det lovfestet at det i alle barnehager skal være et foreldreråd som består av alle foreldrene i barnehagen og et samarbeidsutvalg; SU, som består av valgte representanter fra eier, barnehagens personale og foreldrene.
Sletta barnehave har en foreldrerådsrepresentant som sørger for å innkalle til møter med foreldrene. Samarbeidsutvalget som består av 1 representant for eieren, 1 for personalet og foreldrerådrepresentanten. Foreldremøtene og samarbeidssamtalene er de formelle arenaene hvor foreldrene kan påvirke barnehagens årsplaner. Det er selvfølgelig anledning til tilbakemeldinger og innspill også utenom dette i løpet av året. Vi er meget åpne for innspill fra foreldrene. Sammarbeidsutvalget går igjennom forslag til årsplan i forkant av utgivelsen

18: Annet

Vi har 5 faste planleggingsdager i året. Utover dette har vi medarbeidersamtaler og personalmøter etter behov på kveldstid. Dette er en ordning fungerer bra.
På begynnelsen av barnehaveåret arbeider vi med årsplanen og snakker hva vi skal gjøre og hvorfor vi gjør det. Vi tar utgangspunkt i rammeplanen, loven og barnehavens årsplan. På slutten av året går vi igjennom hva vi har gjort og summerer opp hva som var bra og hva som kan forbedres i neste plan
Ps: Alle navn på barn nevnt i denne rapporten er fiktive.
Medvirkning
FN’s barnekonvensjon formulert i barnehageloven:
Barns rett til medvirking. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven § 3).
Begrepet medvirkning brukes i dagligtalen med forskjellige nyanser. I norsk synonymordbok står det følgende under medvirkning: assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle, opptre, spille. Synonymene peker mot deltagelse i en eller annen variant, uten at en har det fulle ansvaret alene (Kunskapsdepartementet).
FN’s barnekonvensjon vektlegger barnets rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt! Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens innhold. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det. Ut fra alder og modningsnivå, skal hvert enkelt barn kunne påvirke sin egen hverdag. Barna må støttes til å undre seg og stille spørsmål, og de må oppmuntres til å dele tanker og meninger.
De voksne i Sletta barnehave er hele tiden oppmerksomme på barnas signaler og lytter til deres innspill. Hos oss er barns medvirkning synlig i samtalen og samhandlingen mellom barn og voksne. Den er også synlig i avdelingenes planer og hva barna foretar seg.
I Sletta barnehave ser vi på medvirkning som noe du er og ikke noe du gjør. Vi deler det opp i to mindre deler: medbestemmelse og selvbestemmelse.
· Medbestemmelse
o barn kan ikke bli stilt på lik linje med voksne, men de har rett til å komme med forslag og å bli hørt, men det er ikke sikkert forslaget blir tatt i bruk akkurat den gangen. Medbestemmelse er felles.
· Selvbestemmelse
o barn har rett til å si at de ikke vil være med, de har rett til å si ifra og bli hørt, men det er også viktig at vi følger med og ser at det er til deres eget beste og at vi passer på at valgene til ett barn ikke skader et annet barn.
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
· Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes.
· Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier.
· Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende (Kunskapsdepartementet, kapittel 4).
Våre tiltak for å oppnå dette:
· Vi har møter der barnehagens virksomhet planlegges, dokumenteres og vurderes (planleggingsdager, personalmøter og ledermøter).
· Vi skriver ukesraport
· Vi skriver månedsplan, ukeplan og halvårsplan
· Hele personalgruppen er med på å utforme årsplanen
· Vi ser barna i hverdagen og har samtaler om barna i foreldresamtaler
· Mail eller meldinger blir aktivt brukt av personalet og foreldrene daglig og telefonen er alltid på (foreldre har også tilgang til ansattes private nummer)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE
Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter.
· Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang
· Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter
· Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, Kapittel 3).
Fagområdene
Kommunikasjon, språk og tekst
1-2 år:
- Vi har daglige samlingsstunder hvor vi synger, forteller historier og snakker om dagens hendelser
- Barna blir kjent med eventyr, sanger, rim og regler
- Vi undrer oss sammen med barna over små og store oppdagelser
- Vi leser/forteller bøker høyt sammen med barna
- Vi setter ord på handlinger og begreper sammen med barna
- Vi bruker bevegelses- og sanger med tegn i samlingsstund.
Vi gjør dette for at de minste barna skal øve og lære seg det grunnleggende språket. Og fordi barna synes det er gøy å lære om de forskjellige kroppsdelene når vi synger om dem. Barn blir mindre frustrerte etter at de har lært seg metoder å kommunisere på.
3-4 år:
- Vi lytter til hverandre og har samtaler
- Vi setter ord på opplevelser og følelser
- Barna øver seg på å kjenne igjen ”navnebilde” sitt
- Kunne enkle rim og regler utenat
- Vi har lese- og samlingsstunder
- Bibliotekbesøk
Vi gjør dette for at barna skal øve på å kommunisere og prate om dagligdagse ting som for eksempel hva de gjorde i helgen eller hva de gjorde i ferien sin. Barn føler glede og entusiasme når de klarer å formulere setninger som er forståelige for oss voksne, og når barna klarer å ha langvarige samtaler med voksne.
Skolestartere (5 år):
- Vi har førskolegrupper der vi tar i bruk tall og bokstavlek
- Barna blir språklig bevisst
- Vi har fokus på å ha lengre samtaler og øver oss på konsentrasjon
- Vi øver på å lytte mens andre snakker, ta i mot beskjeder og lære selvkontroll
Vi gjør dette fordi det er viktig for barn å inneha god sosial kompetanse både i forhold til trivsel og læringsarbeidet. Vi ønsker at barna lærer empati og nestekjærlighet. Det er viktig å hjelpe hverandre og at barna lærer lekekodene som gjør at de fungerer godt sosialt, vi ønsker at de skal lære seg å vente på tur, og at barna skal klare å finne seg venner og finne seg til rette i en gruppe.
Kropp, bevegelse og helse
1-2 år:
- Vi har ukentlige turer i nærområdet vårt
- Vi har daglig uteaktivitet
- Vi synger sanger med bevegelse og dans til
- Vi har varierte bordaktiviteter som pusling, tegning og maling
Dette gjør vi for å styrke finmotorikken til de yngste barna. I denne alderen bruker de hele armen med store bevegelser. Vi går på ulent terreng for å utvikle grovmotorikken.
3-4 år:
- I nære uteområdet har vi variasjon og ulendt terreng som vi benytter til ulike fysiske aktiviteter
- Barna øver på å kle av og på seg selv
- Vi gjør dette for å videreutvikle motorikken og balansen
Vi øver på å kle på oss fordi de senere får en mestringfølelse når de klarer det uten en voksen sin hjelp.
Skolestartere:
- Skiskole i regi av skiforeningen og skogsturer sammen med Fjordvangen bhg. De får selvstendige oppgaver i ulike rutinesituasjoner. Vi inspirerer til kroppslig lek og aktiviteter. Vi gjør dette for å trene på å bevege seg i ulendt terreng/turgåing.
Kunst, kultur og kreativitet
1-2 år:
- Vi har formingsaktiviteter hvor barna får oppleve og bruke ulike typer materiale; plastelina, maling, lim, fargestifter m.m.
- Vi leser bøker og forteller eventyr til barna
- Vi synger og danser til musikk, både spontane og innøvde
- Vi bruker instrumenter både for voksne og barn (Orff instrumenter for barna og keyboard og djembe for voksne)
Vi tar utgangspunkt i barnas lek og bygger videre på den. Vi gjør dette for at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
3-4 år:
- Vi har varierte formingsaktiviteter hvor barna får erfaring med ulike materialer
- Barna lærer om primærfargene
- Fokus på humor og glede ved bruk av dans og musikk
Vi gjør dette for at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
Skolestartere: Vi lar barna få kjennskap til ulike materialer, og vi lager ting ut fra tema vi jobber med. Vi lar barna få oppleve glede gjennom dans, sang og drama. Barna skal undre seg over ulike kunstuttrykk (eks. Teater). Vi oppfordrer barna til å videreutvikle sine kulturelle uttrykk. Vi gjør dette for at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
Natur, miljø og teknikk:
1-2 år - Vi er ute hver dag i all slags vær og lager ting av naturmaterialer. Vi prater og synger om dyr, naturen og årstider. Vi gjør dette fordi de skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.
3-4 år - Vi beveger oss ute i ulendt terreng. Vi stimulerer barna til å iaktta og undre seg over dyr, planter og naturens mangfoldighet. Vi lærer barna å ta vare på naturen og bruke årstidene som en ressurs for ulike aktiviteter. Vi bruker naturmaterialer i ulike formingsaktiviteter. Vi gjør dette fordi de skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.
Skolestartere - Er med på skogsturer med forskjellige tema og får da oppøvd nyskjerrighet for naturens skiftninger. Lærer navn på trær, planter, dyr og fugler i nærmiljøet. Lage enkle og tekniske konstruksjoner. Barna skal få en begynnende forståelse av klokken og tid. Vi gjør dette fordi de skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.
Etikk, religion og filosofi:
1-2 år - Vi markerer høytider og merkedager. Og utdyper for barna hvorfor vi markerer. Vi øver på foskjellen mellom min og din. Og finner gode løsninger på konfliktsituasjoner. Vi har fokus på dette for at barna skal lære seg å vente på tur og å rydde opp etter seg.
3-4 år - Vi markerer høytider og merkedager. Og utdyper for barna hvorfor vi markerer. Vi snakker med barna om hvordan vi skal være mot hverandre. Hva som er rett og galt. Fokus på å hjelpe hverandre og at barna skal lære seg å løre konflikter. Vi undrer oss sammen med barna over det som skjer i hverdagen. Vi bruker samlingsstund til å snakke om følelser og hvordan vi er mot hverandre. Vi gjør dette for at barns skal lære om nestekjærlighet og at de ikke skal ha fremmedfrykt. Vi gjør det fordi barn skal lære at vi er forskjellige men like mye verdt.
Skolestartere - Vi markerer høytider og merkedager. Og utdyper for barna hvorfor vi markerer. Vi hjelper barna med å utvikle toleranse, respekt og omsorg for hverandre. Lære samfunnets grunnleggende verdier. Få tid til refleksjoner sammen med en voksen. Vi gjør dette for at barns skal lære om nestekjærlighet og at de ikke skal ha fremmedfrykt. Vi gjør det fordi barn skal lære at vi er forskjellige men like mye verdt.
Nærmiljø og samfunn:
1-2 år - Vi fokuserer på at alle blir sett og hørt. Vi er åpne for barns innspill slik at de kan erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Vi drar på turer i nærområdet og undrer oss sammen med barna over oppdagelser underveis. Dette gjør vi fordi det er viktig at barn skal føle medvirkning i hverdagen.
3-4 år - Vi legger til rette for et inkluderende miljø der alle føler seg viktige. Vi introduserer barna for nærmiljøet. Vi lærer barna at våre handlinger påvirker andre og ikke bare oss selv. Vi besøker ulike deler av Nesodden som f.eks. brannstasjon, bibliotek og kirker. Dette gjør vi fordi det er viktig at barn skal føle medvirkning i hverdagen. Det er også gøy og bra for barna å vite hva de forskjellige institusjonene vi besøker er.
Skolestartere - Barna skal få innsikt i å oppleve demokratiske prinsipper (avstemming). Undre seg og få en begynnende forståelse av hverdensbildet og at Nesodden og Norge er en del av dette. Besøke nærmiljøet f.eks. brannstasjon, bibliotek, kirker og kunstgalleri. Vi har temaer om ulike yrker i samfunnet. Dette gjør vi fordi det er viktig at barn skal føle medvirkning i hverdagen. Det er også gøy og bra for barna å vite hva de forskjellige institusjonene vi besøker er.
Antall, form og rom:
1-2 år - vi sorterer leker og bøker i henhold til størrelse, form og type. Vi griper hverdagssituasjoner og teller sammen med barna. Vi har puslespill, puttekasser og klosser i ulike former og størrelser tilgjengelig. Vi gjør dette for at barna skal lære seg forskjeller, at man ikke kan bruke samme tingen over alt (puttekasser). At ikke alt er like lett å løfte og at noe gjør mer vondt å miste på tåa si en annet.
3-4 år - vi lærer barna om tall og begreper gjennom hverdagsaktiviteter og lek. Vi bygger og blir kjent med blandt annet klosser og lego i ulike former og størrelser. Vi spiller enkle spill. Vi teller og sorterer når vi for eksempel rydder eller dekker bordet. Vi gjør dette for at barna skal lære seg forskjeller, at man ikke kan bruke samme tingen over alt (klosser). Vi øver på telling for å utvikle kommunikasjon.
Skolestartere - Vi øver oss på å kunne navngi/tegne geometrikse figurer. Barna skal få en forståelse av oppbyggingen av sin egen førskolebok. Vi spiller spill og øver oss på å telle, og løse enkle regnestykker. Vi øver på telling for å utvikle kommunikasjon og forberede til skolen. Vi forbereder til senere fag de skal ha på skolen.
Plan for kompetanseutvikling
Pedagogisk leder, som vi søker dispensasjon for, startet utdannelsen som barnehagelærer høsten 2013. Hun arbeider nå i en 35% stilling, men vil når utdannelsen er fullført få en 100% stilling som pedagogisk leder. Da vil Sletta barnehave ha 2 pedagoger i 100% stilling med 20 ekvivalenter.
Assistentene blir jevnlig veiledet og får hvert år tilbud om kurs/seminarer med ulike temaer.
Desuten får hele personalet veiledning på personalmøter og enkeltvis.
Evaluering
Vi har 5 faste planleggingsdager i året. Utover dette har vi medarbeidssamtaler og personalmøter etter behov på kvelstid. Dette er en ordning som fungerer bra. I begynnelsen av barnehaveåret arbeider vi med årsplanen og snakker om hva vi skal gjøre og hvorfor vi gjør det. Vi tar utgangspunkt i Rammeplanen, loven og vår årsplan. På slutten av året går vi gjennom hva vi har gjort og summerer opp hva som var bra og hva som ikke fungerte. Til slutt tar vi med det som må forbedres.
Gjennom et godt og systematisk planarbeid, dokumentasjonsarbeid og vurderingsarbeid søker vi å ivareta og utvikle kvaliteten i både spontane og tilrettelagte samspill/ aktiviteter.
Alt planarbeid skal ta utgangspunkt i kunnskap om barns utvikling og læring, observasjoner av enkeltbarn/barnegruppen, tidligere erfaringer og barnas egne innspill.
Vi gjennomgår og vurderer dagene i barnehagen for bl.a. å se om vi jobber mot de målene vi har satt oss og de behov og forventninger som barn, foreldre / foresatte og personalet har.
Vi ønsker å ha er variert evalueringsarbeid. Det vil omfatte bl.a. enkeltbarnets og barnegruppas trivsel og utvikling, den enkelte voksnes bidrag og kompetanse, personalgruppen som team, forholdet mellom barna og de voksne, foreldresamarbeidet og barnehagen som organisasjon.
Print
Login/Logout Logg inn